FILMSALONG 19. NOV.: MØT ANE DAHL TORP OG SE «GYMNASLÆRER PEDERSEN»

19. november 2019 kl. 18:30 - 22:30

FILMSALONG 19. NOV.: MØT ANE DAHL TORP OG SE «GYMNASLÆRER PEDERSEN»
Ane Dahl Torp i hovedrollen! Også i Filmsalong tirsdag 19. november kl 1830 i Cinemateket.., Filmens hus. Opplev henne i samtale om filmkarrieren før vi ser hennes definitive gjennombrudd i en hovedrolle i norsk film, som Nina Skåtøy i «Gymnaslærer Pedersen.»
Hans Petter Molands filmatisering av Dag Solstads roman om «den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt land.» viser vi to dager før Oslo Nye Teater har urpremiere på en dramatisering av den samme romanen!!!
Sikre deg gjerne billett på forhånd og møt fram i Dronningens gate 16 til en tankevekkende og perspektivrik kveld, til en film Ane selv har valgt.
Minner om at Maria BonnevIe kommer på besøk i Filmsalong 10.desember kl 1830, hvor vi skal høre henne i samtale om filmkarrieren og se hennes russiske Cannes-film «Forvist».
Hjertelig velkommen til begge evenementer!
Per Haddal,
vert i filmsalong
Nedenfor vil du finne teksten til Cinematekets katalog om «Gymnaslæreren.»
Altså:
FILMSALONG 19.11 kl 1830
GYMNASLÆRER PEDERSEN
REGI: HANS PETTER MOLAND
ANE DAHL TORP I SAMTALE MED PER HADDAL

Rollen som den sterkt Mao-troende Nina Skatøy i «Gymnaslærer Pedersen» var Ane Dahl Torps definitive gjennombrudd som filmskuespiller, med en intens innsats av internasjonal klasse. Den robuste rollefigurens gradvise desillusjon etter «sjølproletariseringa» er hjerteskjærende, suverent turnert, dyot tragisk. Kvinnerollen bærer nesten hele filmen, for en gangs skyld.

Dag Solstads roman er et bittersøtt og lett komisk tilbakeblikk «på den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt land», med sorgtung undertone fordi «den indre jubel» forsvinner. Samtiden hadde budt på meningstap, og ungdom inkludert lektor Pedersen ( en utmerket, lett rådvill Kristoffer Joner) pluss Torps rollefigur hengir seg til «en stor fortelling», hun som maoismens rene og ranke Jean d’Arc, i Larvik.
Regissør Hans Petter Moland, som aldri var maoist, lager hva vi nesten kunne kalle en intellektuell folkekomedie med politisk bakgrunn av romanen. Den styrer ikke unna eksistensfilosofiske øvelser. Her er mye av maoismens ikonograf , fanget av Philip Øgaards visuelt kraftfulle foto: Flaggborger, helgenglorier og andre typer politisk fromhet, det kolossale suget i allsangen og masseopptrinnene. Men Moland har også blikk for menneskeforakten bak den naive revolusjonsromantikken. Og det bitre i forvitringen.
Molands analytiske behandling av stoffet gir oss en dypere forståelse av noe som fortoner seg som nokså uforståelig for mange. Da og nå. Idealisme skal ikke foraktes, sier filmen, men den kan gjøre seg destruktiv. Også i dag.
Per Haddal